[Insert random blogname here]

BLOGGEN ER DØD

2009-04-27T00:21:00.001+02:00

Denne bloggen er herved død, og dere kan finne meg her:

http://anegyll.wordpress.com/

90års lag

2009-04-26T02:52:00.008+02:00

I dag feiret bestemor og bestefar sine 90 år. Skulle gjerne ha lagt ut om både fyll og fanteri, men når man bikker 90 er det ikke så aktuelt å drikke seg dritings. De fleste dro hjem å la seg rundt 17:00.

Selv om alle de gamle vennene, som også var 90 skulle holde taler, og det tok veldig lang tid, så var det fryktelig koselig. Maten var god, selv om den ble kald p.g.a alle talene. Og sprudlevannet, ja.. Det sprudlet.
Det viste seg at omtrent alle hadde med seg hundene sine, så det var like mange hunder som mennesker omtrent.

Pappa, som har blitt pensjonist og er 60 klarte heller ikke holde øynene åpne og sovnet på turen hjem. Da var klokken 19:00. Jaja, sånn er det å bli gammel.

Senere så stakk jeg til Kristoffer, Daniel, Eyvind og Gaute sammen med Linn. Der drakk vi litt øl før vi stakk ut på Hydranten hvor det var "Studdent Iddol". Bra stemning, bra mennesker og Linn er den beste personen i verden. Det er jeg HELT sikker på!

Kristoffer er også en sinnsykt bra fyr. Her ser du han står og heier på Tonje, hans store kjærlighet som forsåvidt vant. Så alle var fornøyd! Vel, nesten iallfall.

Knowing

2009-04-25T21:24:00.004+02:00

I går så Mari og jeg en ganske så dårlig film.
Knowing med Nicolas Cage. Cager'n trodde tydeligvis - noe han ofte gjør, at han er Arnold Schwarzenegger. Han trår til med saftige mannebrøl og svett pannelugg mens han løper rundt i for å redde verden. Filmen har noen gode scener, men de blir fort glemt når de dårlige trår til.

Se filmen, døm selv. Kanskje dere liker den.

Tut og kjør

2009-04-22T22:13:00.005+02:00

Jeg har bare kjørt gokart èn gang og det var i 10 klasse på tur til Danmark.
Vi bestemte oss for å gjøre det igjen og jeg var ganske spent.
Heldigvis for meg så var Anja med, og jeg tenkte jo som så at hun kom til å holde seg bak gutta slik som meg. Jeg synes Anja er pen med hjelm.

Dessverre for meg så har hun større baller enn meg og suste avgårde foran meg.. FLERE ganger. Jeg ga opp å telle hvor mange ganger gutta kjørte forbi, jeg bare satt der jeg. Kjørte en liten søndagstur og koste meg. Jaja, kanskje det går bedre neste gang.

Jaså - dere tarimot bruktfilmer?

2009-04-20T19:34:00.005+02:00

JA!!

Vi på Gamestop tar imot brukte spill og filmer. Javisst synes folket dette er bra!
For et godt og nyttig tilbud roper de mens de kaster rundt seg med dvd'r som lukter hasj og spill dekket av ekskrementflekker.

DETTE vil jeg benytte meg av skriker de. Svette armhuler opp i været, veives frem og tilbake så så mye kvalmende lukt som mulig trenger inn i mine sensitive nesebor. DETTE skal jeg fortelle til alle mine andre illeluktende venner ler de.

Vi tar ikke inn blåfilmer, eller pornofilmer som det også kalles. Ikke alle har fått med seg dette, og de fleste med sosiale antenner forstår uten å få det fortalt.
I dag var det et tilfelle hvor jeg fikk inn en særdeles interessant film. Ei tynn spjæle av ei dame med èn tann og rompeballer hengende ut fra slitte bukser leverte nemlig denne filmen:

Jeg måtte beklage veldig høyt og tydelig at: "DESSVERRE TAR VI IKKE IMOT PORNOFILMER". Jeg tror ikke hun kommer til å levere flere blåfilmer hos oss mer.

Regine Stokke

2009-04-17T18:28:00.002+02:00

Jeg kom over bloggen til en jente på 17 år, Regine Stokke.
Der skriver hun ned tanker og følelser rundt sykdommen hennes.
Du kan lese bloggen hennes på http://sinober.blogg.no/ - Regine Stokke - face your fear.

og se et intervju her:

http://www.dagbladet.no/2009/04/17/nyheter/innenriks/kreft/5787034/

Selv om legene har gitt henne 'dødsdommen', så håper jeg av hele meg at de finner noen som kan hjelpe henne, at hun kommer seg gjennom det. Jeg vet utifra det jeg har lest og sett at hun har styrken til å klare det, om hun bare får den riktige hjelpen.

Påskeferietur til Trysilfjellet

2009-04-12T13:10:00.007+02:00

På Torsdag fikk jeg besøk av Victoria, det lille bøllefrøet.
Jeg plukket henne opp på togstasjonen hvor hun var helt uttørket stakkars. Så jeg ga henne en cola, men det var nok allerede for sent. Ansiktet hennes hadde begynt å tørke inn, spesielt på haken. Victoria påstod at det bare var en kvise, men jeg skjønte med en gang at inntørkingsprosessen hadde startet.

Senere på kvelden dro vi for å bowle og spille biljard. Jeg er 100% sikker på at det var noe fryktelig galt med både bowlingbanen og biljardbordet, hvordan ellers kan jeg forklare at jeg tapte så fælt?

På fredag dro vi til Trysilfjellet. Victoria var ikke så veldig glad for å ha puttet stinkerne sine ned i slalomstøvler som tydeligvis var litt vonde.

Ned bakken bàr det. Hvis du studerer bildet veldig nøye så ser du langt, langt, langt der borte en person med fryktelig bra slalomstil. Ja, det er riktig, det er
Victoria.

Morty var en kjernekar og fyrte opp bål for oss.

Etter hundre pølser kjørte vi litt til, og så litt til, så survet vi litt og så dro vi hjem.

Den visnet bare

2009-04-08T16:09:00.002+02:00

Pappan min er pensjonist og er ute i den store verden. Det er visst det man gjør når man gjør da fikk jeg høre. Så han ga meg oppgaven å vanne blomstene hans. Pliktoppfyllende som jeg er gjør jeg selvfølgelig det. Dessverre for han og dessverre for blomstene så eier jeg ikke grønne fingre. Så resultatet ble jo deretter.

Han ga meg også lov til å løpe litt på tredemøllen, noe jeg benyttet meg av.
.. I ti minutter. Etter de ti minuttene var jeg helt utmattet. Men jeg må si jeg var ganske stolt av megselv likevel. Joggebuksene var tilogmed på, for at jeg skulle få en ekstra god følelse av å være sporty.

Etter at jeg hadde stått stille i to sekunder og kjent på den sporty følelsen la jeg meg rett ut på sofaen og skrudde på TV'n.

Påskekonkurranse

2009-04-08T09:24:00.002+02:00

Jeg leser litt rundt på blogger og fant da en påskekonkurranse. Så jenter, dere som vil ha litt ekstra hår burde sjekke ut denne siden.

http://mariastenersen.com/?p=1076&cpage=1#comment-3816

Herlige søndag

2009-04-07T08:58:00.000+02:00

Så var det søndag og været var like fint. Så vi bestemte oss for å ta oss en gåtur og grille litt da også. Vi kjørte først hit, og så dit før vi endte der og litt her før vi kom frem. Luna syntes det bare var stas å kjøre litt ekstra.

Vi gikk en liten sti først der vi kunne se utover vår vakre Mjøsa. Vi måtte selvfølgelig stoppe litt og kjefte på de som gikk på isen.

Så ble det bål og mye røyk hvorenn vi stod.

Så ble det grilling over bålet, slik man ofte gjør.

Luna ville også grille og hjalp til med å bite på pinnen

Det var mange som var ute å gikk på Mjøsa og noen.. Syklet? Dessverre gikk hun akkurat av sykkelen da jeg skulle ta bilde. Så kom hun rett mot meg og jeg trodde hun skulle banke meg opp fordi jeg hadde tatt et bilde.

Og så gikk vi heimatt.

Herlige lørdag

2009-04-06T08:41:00.004+02:00

Lørdag var det dritbra vær så Stian, Georgina, Anders og jeg dro ut for å grille.

Maten var det litt så som så med. Litt usikker, men jeg tror det ikke blir en særlig hit i resturanter.

Senere på kvelden kom Anja og hunden hennes Sumo fra Danmark. Og etter det kom Ola, hunden hans Nike, Anders og allergiske Georgina også.

Anja syntes det var en veldig god idê å la meg krølle håret hennes.
Da jeg var ferdig syntes hun ikke det lenger.

Så ble det kvelden og Nike ble sliten. Luna var slu og sendte Nike en liksomkopi av seg selv. Så mens Nike trodde hun bet hodet av Luna, så Luna sitt snitt til å lukte henne i rompa.

Så ble det enda mer kvelden og jeg gikk for å legge meg. Heldigvis sov jeg da de friterte en banan og åt den etterpå. Yummy.

Tja?!

2009-04-05T20:28:00.003+02:00

Denne filmen fortjener sitt eget blogginnlegg.
Baise.. Moi?

Søte, lille Magda

2009-04-04T09:13:00.000+02:00

Jeg vil dedikere en liten plass i bloggen min til et herlig menneske.

Det var 19 November 2008 rundt klokken 02:00. Jeg skulle ut med hunden (jeg er fullstendig klar over at denne bloggen har nok hundebilder og hundegreier. Det var stemmer i gangen så jeg stoppet opp, og som den nyskjerrige naboen jeg er tittet jeg gjennom hullet i døren istedet for å gå ut. Ned kom det to eldre menn som bar noe på en båre. Det var pakket inn i hvit plast og utenfor stod det en likbil. Lur som jeg er la jeg to og to sammen og forstod fort at det var min kjære nabo i etasjen over, Magda på 90 som hadde reist på eventyr den natten. Jeg skjønner godt at hun ville på eventyr, når man har levd i 90 år er man kanskje litt lei av det samme stedet.

Et par dager senere hadde dødsannonsen hennes kommet opp. En av de groveste trykkfeilene man kan få til var selvfølgelig trykket i annonsen til Magda.

Jeg håper det var meningen at det skulle stå glad i DEG og ikke DAG.

Hun var så søt, blid og alltid koselig når jeg møtte henne i gangen. Så var det stille lenge i leiligheten hennes. Ikke at hun bråket så mye da hun levde heller for den saks skyld. Det var mørkt og jeg fulgte med på at blomstene i vinduene hennes sakte men sikkert visnet. Ingen kom å plukket vekk de gule, visne bladene. Ingen skrudde på lyset eller dro for gardinene. Det var bare helt mørkt. Så, i Mars. 4 måneder etter begynner det å skje ting. Og jaggu meg skjedde det mye på en gang. Lufttrykkborr eller hva faen slags redskap de brukte borret seg gjennom trommehinner og gulv. Snakket jeg til meg selv hørte jeg ikke hva jeg sa, så jeg ble nødt til å evakuere leiligheten. Det var rett og slett ulevlig. Noen ganger ville jeg gå dit, banke på og si: "Klokken er faen meg bare 08:00, drit i å borr i det jævla gulvet hennes. Husk at hennes gulv er mitt tak og det høres ut som dere står ved siden av sengen og borrer". Men det turte jeg ikke. De er ikke ferdige i dag, de borrer, banker, limer og slår hele tiden. Fra tidlig om morgenen til sent om kvelden.
Jeg håper Magda kommer til å spøke litt for de dummingene som hamrer og dunker i taket vårt. Det fortjener de!

MEN, jeg bare håper at hun har det bra der hun er nå og at hun passer seg for Katla! Magda - vi sees i Nagiala.

Skrekk og gru!

2009-04-03T23:38:00.004+02:00

Da var kinokvelden over. Elianne, Mari, Camilla, Silje, Line og jeg dro på premieren til Skjult. Ikke akkurat verdens beste film, men den fikk oss iallfall til å skvette. Selv synes jeg Kristoffer Joner er ekkel i seg selv. Egentlig kunne filmen kun vært et bilde av han og jeg ville vært dritredd uansett.

For de som ikke vet hva Skjult er, så er det en Norsk skrekkfilm.
Traileren kan du se under:

http://www.youtube.com/watch?v=MnarwyHxJ4c

2009-04-03T16:46:00.002+02:00

Det er virkelig ingen som kan representere butikken min bedre enn det Kristoffer og hans plakater kan!

2009-04-03T09:09:00.001+02:00

Æ har vært i barteby'n

Det er utrolig mange som er født i Mars. Jeg synes alle har bursdag i Mars jeg, utenom meg. Jeg lurer på om måneden man er født i har noe med hvordan vi er som personer. Jeg håper for min del ikke det. Jeg er født i Oktober, en kald og jævlig måned.

Heldigvis for Anders og Raymond så er de vårbarn, eller, iallfall, sånn nesten.
Så til Trondheim bar det i strålende sol for å feire 50års lag. For man blir visst bare 50 to ganger fikk jeg høre.

Det var kjempekoselig å hilse på alle sammen igjen. Det er veldig kjedelig at de bor så langt unna, men fryktelig morsomt når vi først møtes.
En liten oppsummering i bilder og ord:

Det var mye hender, fingre, bein og armer

Marit var søt - som vanlig

Anders hadde hodeplagg

Raymond poserte

Stian ble altfor full

Og

..

Jostein var ekkel og fæl

Og jeg, jeg var glad for å komme hjem til hunden min etter en super helg i Trondheim.

Alt var som det skulle være med andre ord.

2009-04-02T09:15:00.001+02:00

Kosekveld

Lene og jeg vet å kose oss. Så vi bestemte oss for å koke sammen noe vi kunne putte i munnen. Vi er glade i ting som kan puttes i munnen.
Valget falt på Chicken Tandoori. Det er SÅ godt.

Ikke så delikat enda.

Danderes må det jo også!

Og såå er det klart til å spises.

Ikke bare var jeg fornøyd med middagen, men også mine nyinnkjøpte topper tunikar fra Gina Tricot.

Men nå gleder jeg meg til å legge meg tidlig i seng, så skal jeg se på Gossip Girl, Paradise Hotel (jaa, jeg ser på det) og filmen Bedtime Stories tilslutt. Det er godt å være Ane ;)

2009-04-01T13:35:00.000+02:00

Aprilsnarr i gamleda'r!

Min aprilsnarr faila litt. Noen trodde på det, men de fleste som kjenner meg vet at 1April er en av mine yndlingsdager så da tar de meg ikke så seriøst gitt.
Spøken gikk som så:

SUPERTILBUD på Gamestop Hamar!!!

Ta med din brukte PS2 og 4 PS2spill og kjøp en PS3 80 GB, få med Little Big Planet og betal KUN 399,-!!!

Noen gikk på det helt til jeg publiserte annonsebildet.

2009-04-01T09:01:00.001+02:00

Microsoft Roadshow

Dagen var inne for å dra med meg gode kolleger til Oslo, nærmere bestemt Lysaker.
Dum som jeg var sa jeg at jeg kunne kjøre slik at de andre kunne drikke øl og bli ekle. Det var flere ting som gjorde meg nervøs når det begynte å nærme seg avreise. Alle disse tingene er ren fakta og det skremte meg ikke mindre av den grunn.

1.) Jeg vet ikke hvor Lysaker er
2.) Jeg suger til å lese kart
3.) Jeg har ikke GPS
4.) Ingen av de andre har GPS
5.) Jeg blir stressa av å kjøre i store byer
6.) Jeg er flink til å ødelegge bilen

Heldigvis gikk turen til veldig bra, selv om jeg var svett og kjørte feil ca hundre ganger. Kristoffer, Lene og Linn så ikke helt friske ut der de satt likbleke i setene sine. Vi dro ganske tidlig og kom 1 time og 30 minutter før vi skulle begynne. Det resulterte i at Kristoffer var uteligger på en benk helt til vi fant en liten resturant. Det var den eneste resturanten som var åpen. Alt annet stengte klokken 1500, tilogmed Narvesen.

Så fikk vi gå inn. Øl, mere øl og pizza og masse informasjon var det vi fikk servert der. Kristoffer drakk og hadde langt hår og pupper på ryggen.

Lene synes det var stas at hun fikk gratis øl

Og Linn savnet bare bananen sin

Etterhvert som Kristoffer ble full så syntes han det var morsomt å tegne en penis ved siden av navnet sitt på en liste. DET var unødvendig og barnslig Kristoffer!

Det var ganske mye informasjon utover kvelden og den morsomste greia var sammenligningen mellom iphone og en sten.

Men mobiltelefonen som jeg har ble skrytt opp i skyene ; )

Så skulle vi hjem. Jeg skulle kjøre ut fra parkeringshuset og slo understellet hardt i en fartsdump så det klang. Så rant det litt spylevæske, så ble jeg litt sint, så gikk det bra og så kom vi hjem.

Så, da fikk jeg bekreftet mye på listen min.
Jeg kjørte feil, jeg holdt på å ødelegge bilen og jeg ble veldig stresset. Men tross alt det, så var det en fryktelig koselig tur. Og jeg digger mine kolleger, de er best!

2009-03-31T10:43:00.000+02:00

Hurra, hurra han fyller 30 år.

Forrige helg feiret samboeren til bestevenninnen min 30årsdagen. Jeg tror faktisk han har bursdag i dag når jeg tenker meg om.
Vi reiste langt inn i skogen. Også reiste vi litt enda lenger inn i skogen og så var vi fremme. Han fikk ditten, datten, fallskjermhopp og tur til the US and A! Heldiggrisen. Det ble mye mat, altfor mye kake og alkoholen var det vel ikke noe å si på. Så ble klokken natten, og den friske og sunne 22åringen reiste hjem mens gamlingene (sorry Pål!) feiret til morgengry. Jeg tror ikke jeg har følt meg såå "gammel" før.

2009-03-30T01:40:00.001+02:00

Nerds'R'us

Jaaa, jeg er en nerd! I mange år har jeg spilt et spill som heter World of Warcraft. Mange gutters herlige verden, og mange jenters store avsky.
Iallfall, jeg ble kontaktet og spurt om jeg ville stille på intervju for å snakke litt om spillet og vise hvordan det foregår. Filmen vil da bli vist for foreldre og diverse som en slags informasjonsfilm fikk jeg høre. PR-kåt som jeg er takket jeg selvfølgelig ja. Hollywood neste!

Jeg ble da sendt med tog grytidlig om morgenen til Høyskolen på Lillehammer for å bli intervjuet. Jeg gruet meg fryktelig, siden jeg aldri hadde vært med på liknende før. Det var faktisk, tro det eller ei veldig morsomt. Det var veldig kule folk som fikk meg til å slappe av og være naturlig. Iallfall så naturlig det går an å oppføre seg foran et kamera. Jeg fikk se et par minutter av filmen etterpå og synes det er helt grusomt å se og høre meg selv. Hvinende med hodet på skakke satt jeg der på stolen. Med lyset i øynene kaklet jeg avgårde om ditten og datten mens jeg til tider avbrøt meg selv med en veldig falsk og høyfrekvent latter.
Et par dager senere kom de hjem til meg for å filme at jeg spilte. Jeg tror jeg aldri har følt meg mer nerd enn akkurat da. Med headset rundt halsen og med et dypt konsentrert blikk plassert på pcskjermen forsvant jeg inn i spillet. Så sendte jeg de hjem og tilbake satt jeg da alene. Og nå gruer jeg meg litt til å se det ferdige resultatet.

2009-03-29T20:13:00.000+02:00

Søndagstur

Våknet ganske sent i dag, sånn 1300-ish. Det var knall vær og både Luna og jeg var ganske klare for en lang tur. Luna fikk lukte på bæsj og jeg fikk trim, så det var en vellykket tur for begge to.

2009-03-27T11:01:00.000+01:00

Anbefalinger:

Games:
Denne uken anbefaler jeg Little Big Planet. Det er ikke det nyeste spillet ute men et av de kuleste spillene på Ps3, synes iallfall jeg!

Mp3:
Dishwalla - Collide
De som ikke har hørt Dishwalla enda har gått glipp av noe!

Drink:
Mojito
Slurp, slafs!

Butikk:
Ingen over, noen under. Burton er nummer èn denne uken.

Nettbutikk(er):
Gina Tricot
Forever21
Laredoute
Asos

Ukens person (Ja, jeg anbefaler henne også):
Ukens person er Anja. Fordi Anja får meg til å le og underholder meg når jeg kjeder meg på jobb! Jeg liker Anja.

2009-03-26T23:29:00.000+01:00

I dag var jeg kjempeflink og hadde med meg eple og vann på jobb! Nå er jeg ganske stolt av meg selv faktisk! Selv om jeg måtte krype til korset og gå på McDonalds en halvtime etterpå. Vel, vel.

Jeg har også brent av en del penger, noe jeg alltid synes er like morsomt mens det pågår. Det er derimot ikke særlig kult å komme hjem å sjekke konto etterpå. Anyways. Var på Gina Tricot på Jessheim storsenter og fikk rasket med meg noe derifra til 30årslaget i morgen. Svinset og svanset innom de butikkene jeg kom over på veien og dro kortet. Det er utrolig hvor lett det er å dra kortet og bruke penger. Svipp, så er de pengene borte!

Dro på Burtonlageret på Hamar og fikk med meg bindinger og jakke til 1200 kroner. Jeg er jævla fornøyd og vet at jeg kommer til å tilbringe en god del dager i den sjappa der fremover. NÅ kan påsken komme!

2009-03-25T21:24:00.000+01:00

ALLRIIIIGHT tenkte jeg, nå skal jeg begynne å trene! Nå skal jeg bli frisk, sunn og jeg skal jaggu meg klare å gå opp en trapp uten å ligge døende på trinn nummer tre.

Forsøk 1:
Med viljestyrke på størrelse med Mount Everest bega jeg meg på den lange ferden mot Ankerskogen svømmehall. Etter å ha betalt en halv million for å plaske i andres urin var jeg klar for å overbevise meg selv om at dette var det riktige steget for en sunnere livsstil.
Ned i vannet bar det og melkesyren sprengte i beina allerede da jeg satte mine størrelse 35fotblader på øverste trappetrinn.
Ingenting er som å svømme med klorvann i øynene, få klor i nesen så snørra renner. Jeg glemmer å puste, så når jeg først trekker pusten forsvinner ti liter klorvann inn i munnen min og mens jeg hoster urin og klor kommer det sakte men sikkert flytende et plaster forbi.
Jeg kommer plutselig på at jeg ikke liker svømmebasseng.

Forsøk 2:
ALLRIIIIGHT tenker jeg igjen. Jeg bestemmer meg for å begynne i det små. Å spise sunt er en start. Så fra nå av skal jeg droppe frokostene på McDonalds og heller kjøpe et eple sier jeg resolutt til meg selv. Jeg åpner butikken og går bestemt til Narvesen, for der vet jeg de har epler nemlig. Men der hadde de ikke epler nemlig. Så jeg kjøpte meg en pølse istedet. Operasjon sunnhet får vente.

2009-03-24T22:38:00.000+01:00

Bæsj da for faen!

De som ikke har hund kan glede seg over dette når de leser dagens blogginnlegg.
Jeg er som noen av dere kanskje vet et ganske utålmodig kvinnemenneske. Derfor er det ganske frustrerende når jeg lufter min kjære Sheltie og hun nekter å gjøre fra seg. Dagens hendelse utarter seg dermed såher:

Det begynner å bli sent på kveld og jeg er trøtt, sliten og vil aller mest legge meg i sengen med popcorn og tvserier. Men dengang ei. Jeg må ut med hunden først. Jaja tenker jeg, heldigvis er det lenge siden hun har vært på do så dette går fort.
Det gjorde ikke det.

Jeg trasker rundt med hunden i hælene, tassende og med håpefulle svarte knappenålsøyne søker hun bakken for illeluktende ting hun kan putte i munnen. Interessen for å gå på do er svært liten.
Etter å ha gått langt og lengre enn langt tusler vi opp til en liten parkeringsplass. Det er helt stille rundt oss og ikke en levende sjel å se. Jeg begynner å snakke til henne, ganske høyt.
Jeg forteller henne at det er kjedelig å vente på at hun skal bæsje, og at hun værsågod må gjøre det vi kom dit for å gjøre. Jeg prøver deretter å fremkalle bæsjen med en egenkomponert dans og oppdager idet jeg utbryter så høyt som jeg overhodet kan: «BÆSJ DA», at en mann har fulgt med på hele seansen fra terassen sin. DA bæsjer Luna, og jeg har glemt å ta med pose.

2009-03-10T14:31:00.000+01:00

Gode filmer

Benjamin Button – Fordi jeg liker eventyr

Changeling – Fordi jeg vil være sint

Australia – Fordi jeg vil gråte

Løvenes Konge - Fordi jeg liker løver . Wraaah!

Sweeney Todd - Fordi den er rar og fordi Tim Burton og Johnny Depp er <3

Patch Adams – Fordi jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det samme

Lost in Translation – Fordi jeg føler meg ensom

P.s I Love you – Fordi jeg er redd for å miste de jeg er glad i

The Last Kiss – Fordi den stikker inni kroppen

I am Sam – Fordi alle mennesker har et hjerte selv om vi ikke er like

Slumdog Millionaire – Fordi mange har opplevd ting i livet sitt som andre setter spørsmålstegn ved

2009-03-06T18:49:00.000+01:00

Lille Luna

Det har vært en skikkelig hektisk uke med varetelling på jobben og lite søvn.
Selvfølgelig måtte det jo skje noe annet også. Min lille hundevalp på 9 måneder fikk sitt liv sjokk hittil.

Vi var på besøk hos tanten til samboeren min som har en rottweilertispe på 11 år. De gikk forsåvidt greit sammen helt til Luna hadde spist så mye pølsebiter at hun kastet opp. Hun kastet seg over guggen på gulvet og sleika det opp.
Luna syntes nok det var smartest å sette seg ved beina til pappan sin der hun kunne tygge på en pølsebit i fred.
Men rottweileren kom traskende og Luna la seg på gulvet for å vise at hun var underdanig og at den andre var sjef.
Dyrlegen sa at når det skjer så stopper 99% av alle hunder og lar det være med det. Men ikke denne gamle frøkna nei.
Hun hugget tak i Luna så det skrek i hele huset, og ikke ville hun slippe heller.
Min stakkars lille ble helt vettskremt og satt bare som paralysert resten av kvelden. Vi undersøkte henne og fant ut at hun blødde på halsen. Vi ringte dyrlegen som spurte og gravde og vi svarte så godt vi kunne. Han fant ut at det ikke var nødvendig med dyrlegebesøk før neste dag. Men 4 timer senere så blødde hun fortsatt og vi ringte tilbake og fikk komme med en gang.

Etter bedøvelse, fjerning av hår og litt tørking av blod fikk vi høre at såret i seg selv var ikke så stort, men på størrelse med et riskorn. Men det var 1cm dypt og Luna fikk Sprøyter på sprøyter som hun ikke syntes var noe stas. Det ble ikke noe sying denne gangen, siden han ville at såret skulle være åpent i tilfelle det skulle renne ut noe gugg.

Det var visst ikke så farlig med såret så lenge vi ga henne pillene hun skulle ta. Det han var redd for var hvordan hun reagerte på selve hendelsen.
Vi må bygge opp et nytt forhold med henne og alt rundt henne siden hun nå har blitt satt et par steg tilbake. Så det blir miljøtrening og kjærlighet.
MYE kjærlighet. Vi har heller ikke sovet i natt, og Luna har bare sittet som en saltstøtte. Ikke spist, ikke drukket, ikke gått på do, ikke sovet.
Hun rørte ikke engang på ørene eller så rundt seg hvis det skjedde noe.

Slik satt hun hele tiden.

Hvis hun sovnet i et par minutter så våknet hun og skrek av smerte, noe som var
helt grusomt å høre på. Heldigvis da jeg kom hjem fra jobb i dag var hun mye piggere. Hun klarte å logre to ganger med halen og kysse meg på nesa. Så det går fremover, sakte men sikkert! :)

2009-02-27T21:56:00.001+01:00

Jeg gleder meg til sommeren!

De siste dagene har vært solfylte og deilige. Det får meg til å glede meg til sommeren. Gode venner, strand, musikk, jordbær og grilling. Livet kan ikke bli noe særlig bedre enn det. Jeg gleder meg så mye at jeg allerede har bestilt meg en bikini fra Victorias Secret. En snedig liten sak.

Dette tror jeg er den første sommeren i hele mitt liv jeg kommer til å gå i en bikini som ikke dytter opp puppflesket, eller har fyll i seg. Har jeg dårlig utviklede brød så har jeg dårlig utviklede brød, sånn er det bare.
Jeg vil nok få den før sommeren ankommer, så da kommer jeg antageligvis til å løpe rundt med den hjemme, det blir nok Stian glad for.

2009-02-25T21:27:00.000+01:00

Barcelona - We went there!

Da har jeg kommet meg hjem fra Barcelona i en del. Det er ikke dårlig bare det.
Vi dro den 15.02 og dro hjem igjen den 22.02. Her er en liten oppdatering.

3 jenter var vi som skulle avgårde i den store verden. Med rustne engelskkunnskaper og altfor store kofferter(Hella!) dro vi avgårde. Hella var veldig ivrig fra begynnelsen av og fablet om drikking på flyet klokken 08:30 og at dette skulle bli tidenes drikketur. Heldigvis sovnet hun.

De kommende dagene involverte heller ikke alkohol, sett bortifra Victoria som klarte å slurpe i seg en ekkel sangria. For å veie opp mot det ikkeeksisterende alkoholinntaket shoppet vi. Det er jo det vi jenter kan best - så hvorfor ikke dra nytten ut av det. Hella kom hjem med sin første merkeveske og var ganske stolt.

Som de turistene vi var brukte vi en god del tid og ikke minst penger på å komme oss fra A til B, men utrolig nok havnet vi alltid dit vi skulle. Vi fikk sett en god del turistattraksjoner som La Sagrada Familia, Torre Agbar (Det så ut som en dildo, kjedelig var den også), Zoo og det Gotiske området i Barcelona. Beina våre fikk kjørt seg godt under turen vår. Heldigvis ventet dårlig dubbet tysk MTV på oss hjemme på hotellet.

Selv om vi var jenter, som bodde sammen i en uke kranglet vi ikke en eneste gang. Selv om jeg har en tendens til å bli furten og sur. Et eksempel på dette er da jeg skulle kjøpe en is til 80 cent på McDonalds med min 50eurolapp og mannen sa nei. Da nektet jeg å spise is under hele turen. Victoria og jeg fikk også en påminnelse på at vi begynner å bli eldre. Vi skulle ta ut penger i en minibank og jeg ble helt hysterisk da minibanken ikke sendte ut kortet mitt igjen. Jeg prøvde å ringe nummeret som stod på minibanken, men drittkjærringa sa noe veldig fort, veldig utydelig og fryktelig spansk så det var det null poeng i. Jeg tutet og bar meg der jeg stod mens Hella og Victoria kaklet i bakgrunnen. Så skulle jeg se hvor mye penger jeg hadde klart å ta ut, og tror du jammen meg ikke at bankkortet mitt lå i lommeboken. Jeg hadde visst glemt at jeg hadde tatt det ut igjen. Victoria mobbet meg veldig, selvfølgelig helt til hun selv begynte å lete etter pengene hun hadde tatt ut. "Faen, jeg må ha mista de et sted". Så der stod vi, tutet og kaklet om hverandre før hun fant ut at hun hadde lagt de i en lomme i lommeboken sin. Jaja, gamlingene på tur.

Søvn var en mangelvare, iallfall for meg. Jeg sov på et rom med to personer som alltid lagde lyd. Victoria gnisset tenner hele natten, noen ganger avbrøt hun seg selv ved å kaste seg vilt rundt i sengen, stønne og klø seg selv på beina og noen ganger ble gnissingen hennes overdøvet av stønningen og småbablingen til Hella. Det hjalp kanskje heller ikke at vi hadde to senger som vi hadde dyttet sammen til èn, der jeg lå i midten mens sengene sakte men sikkert gled fra hverandre. Tilslutt fikset vi en ekstraseng til meg og trengte selvfølgelig en ekstra dyne. Vi spurte etter dyne to ganger i resepsjonen men endte opp med 4 håndeklær istedet. Tilslutt skjønte de hva vi mente og sendte ryddedamen opp til oss. Hun må ha syntes fryktelig synd på meg der jeg satt i sengen uten dyne, siden hun omyggelig begynte å bre over meg. Sære greier. En annen dame begynte å ordne rommet vårt før vi hadde dusjet og stått opp. Vi veivet med armer og bein, slik spanjoler ofte gjør men hun skjønte fortsatt ikke at vi ville hun skulle gå. Etter flere forsøk på å invadere privatlivet vårt skjønte hun tegninga og forlot rommet.

Vi har opplevd masse, brukt altfor mye penger, ledd utrolig mye og jeg har hatt en kjempeherlig tur med to fantastiske jenter jeg er veldig glad i.Takk for turen, jeg håper det ikke blir så lenge til neste gang.

2009-02-15T01:10:00.000+01:00

Barcelona - her kommer vi

Ja, da er det ikke mange timene til vi sitter i flyet og drar til Barcelona.
Hverken Victoria eller jeg får sove, og klokken er nå 01:11. Vi skal opp 04:00 og taxien kommer 05:00. HURRA! Jeg tror vi kommer til å være litt trøtte i dag.
Hella ligger å sover i sengen og kommer med rare kneppelyder. Knepp, knepp sier det.

Dagen i dag har vært super! Jeg savner kjæresten min og hunden min allerede. Jeg blir nesten litt sentimental her jeg sitter, og jeg har ikke dratt enda. Men jeg er 100% sikker på at vi kommer til å kose oss masse. Jeg gleder meg iallfall!

2009-02-14T12:31:00.000+01:00

Valentine, my sweet Valentine♥

I dag er det den offesielle klisjèdagen. Ikke nok med det, men det er også 2års dagen til kjæresten min og meg.
Dø-øh, jeg veit. Hurra for oss.

Dagen er planlagt på punkt og prikke og det er mye som skal gjøres i dag. Jeg ligger fortsatt i sengen med laptop og cheesdoodles og føler ikke for å starte enda.
Dagen går som så:

♥Dobbeltsjekke at jeg har med alt jeg skal ha med meg

♥Være hysterisk og kjefte på Stian fordi jeg ikke finner ting

♥Finne ting og si unnskyld til Stian

♥Bli sint på Stian fordi han syntes det var morsomt

♥Få hadeklem av Lene

♥Reise til Oslo

♥Spise Valentinesmiddag på Eataly i Oslo

♥Være mett

♥Møte Victoria og Hella

♥Dra til Bærum

♥Bli sulten igjen

♥Være kjempetrøtt og glede meg til å stå opp 05:00 dagen etter for å dra til Barcelona.

Jeg gleder meg til hele dagen. Til å se mine venninner igjen, gi dem deres julegaver som de skulle ha fått for veldig lenge siden og ønske de god valentine.
Men;
Hvorfor må man ha èn dag hvor man skal sette pris på andre, kan man ikke gjøre det hver dag? Men jeg kan jo benytte denne anledningen også til å ønske alle en god valentinsdag.♥

2009-02-11T18:43:00.000+01:00

Jeg nøs istykker ryggen min.

Her sitter jeg da igjen med vond rygg og sutrestemme. Det er jo typisk at få dager før jeg drar på ferie så skjer det ett eller annet. Nå har jeg hatt vond rygg i over ett år, så det begynner jeg å bli ganske lei. Jeg skal fortelle deg historien bak mine ryggproblemer.

Det var en mørk og stormfull natt..
Nei, det var egentlig ikke det. Det var midt på lyse dagen og det var ganske fint vær faktisk. Min samboer og jeg kjørte til Ikea for å handle masse random stuff.
Så kjøpte vi ditten, datten og blablabla. Det begynte å bli ganske mørkt, men ikke stormfullt, da vi ankom Hamar igjen. Så Stian foreslo at vi skulle ta ut av bilen og montere det opp dagen etter. "Jada" sa jeg og inn i leiligheten gikk vi. Stian la seg og sovnet, noe man ofte gjør når man har lagt seg.
Jeg derimot, som er en nattens dronning tenkte at jeg skulle være verdens flinkeste kjæreste og listet meg ut og bar inn sakene. De som kjenner meg vet jo selvsagt at jeg er en stor person med fryktelig mye muskler, så et vitrineskap på 50 kilo var absolutt ingen sak for en gladiator som meg.
Det var en ganske stor sak!

"Hiv og Hoi" sa jeg og brukte en time på å få dratt den etter meg de 30 meterne fra bilen og bort til inngangen vår, og der var det en liten trapp. "OI" sa jeg, en liten trapp, den har jeg ikke tenkt på. Det er jo ikke første gangen jeg ikke tenker så langt og det vil jo antageligvis ikke bli den siste heller.
Så jeg la pakken ned på trappetrinnet og bøyde meg ned for å ta tak. Knekkknasknus sa det og der fikk jeg vondt i ryggen. Jeg tenkte ikke noe særlig mye over det og fikk da inn dette jævla vitrineskapet, monterte det og var ganske fornøyd helt til jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å stå. Så la jeg meg og tenkte at dette går da over i morgen. Det gjorde ikke det.

Så jeg ringte pappa, siden pappa er en gammel mann med et gammel skjellett så har han hatt mange problemer med ryggen sin før. Så han ba meg forte meg til kiropraktor.
Der viste det seg på røntgen at jeg hadde fått en skiveutglidning, en nakke som var bøyd i alle retninger og bekkenet mitt hadde løsnet og var litt på uvei. Så etter et halvt år med kiropraktor, og et halvt år med fysioterapeut etter det igjen så har det fortsatt ikke blitt så bra. Men jeg har lært å leve med at ryggen har vært litt vond noen ganger.

Så i går på jobb stod jeg og ante fred og ingen fare. Men så kom det et nys og trengte seg på. Den kom fort også! Så jeg snudde meg så fort som vinden i en altfor lei posisjon og nøs så hjernen omtrent tøt ut. Og da sa det knusknekkknas i ryggen min igjen. Så her sitter jeg da tre dager før avreise til Barcelona og sutrer og har det vondt!

Nok om det, jeg ble utfordret av Bente og Jenny.

1.Gå til Mine Bilder/mapper
2.Velg den 6. mappen
3.Finn det 6. bildet
4.Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
5.Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen.

Det er vel ikke så mye å si, jeg tror bildet sier det meste.

People:
Vicy
Hella
Lene
Mari
Siri Malene
Nina

2009-02-10T00:37:00.000+01:00

Du betyr noe for meg – medmenneske

Jeg har akkurat sett ferdig dokumentaren som gikk på TV2 i kveld:
Reflektor:Varmere dager .

Øystein Andresen følger to narkomane og hjemløse i Oslo by for at vi skal få et lite innblikk i deres verden. Det var en vond dokumentar å se på, spesielt når forbipasserende skriker nedlatende ord, kaster ting på de og banker de opp. De er ikke bare overfladisk søppel som ligger på asfalten som høstvinden brakte med seg, de er ikke sølesporene som følger etter deg når du har hoppet i gårsdagens regn, men ekte mennesker med ekte følelser.

Jeg synes vi tar ting for gitt, vi som har vokst opp under gode kår, har fått tak over hodet og mat i kroppen hver eneste dag.

Jeg har snakket med en god del mennesker når det kommer til temaet narkotika og annet avhengighetsskapende og hva det gjør med «oss». Jeg tror det er veldig lett å si: «Dette er noe de har valgt selv, de har kunne tatt valget og kommet seg opp og fått orden på livet sitt». Jeg skal si meg enig i at det er en god del mennesker der ute som selv er skyld i sin egen ulykke. Det er det absolutt ingen tvil om. Men så har du de som har vokst opp i et hjem med narkotika, misbruk eller annet. Moren eller faren, kanskje begge to har vært avhengige av rusmidler og dette er noe vedkommende har fått med seg fra begynnelsen av. Kanskje de bruker det som en fluktvei for ikke å stå øye til øye med det vonde de eventuelt måtte finne seg i når de ikke er beruset. De har vokst opp i et miljø hvor dette er dagligdags. Man får feil venner og henger med mennesker som gir dårlige innflytelser. Jeg tror jeg hadde vært livredd hvis jeg måtte forlate det som har vært så kjent for meg så lenge, de vennene jeg har hatt i så lang tid og gått den tunge veien fremover alene.

Det føles så håpløst for meg å sitte i leiligheten min, tullet inn i teppet mitt mens jeg ser på dokumentaren på den store flatskjermtv'n min. Jeg er bortskjemt her jeg sitter. Jeg føler meg dårlig fordi jeg har sittet og sutret for meg selv når jeg har følt verden har vært meg imot når jeg absolutt ikke har rett til å føle det slik. Jeg drømmer om vesker til flere tusen kroner, når jeg heller kunne brukt de til å kunne hjelpe andre. Jeg har det så godt, jeg har så mye og det er på tide å dele det med andre.

Jeg har veldig lyst til å gjøre noe for å kunne hjelpe. Så, hvis interessen er stor nok vil jeg gjerne kunne samle så mange frivillige som mulig til å arrangere en dag i Oslo hvor vi gir de mat, en god kopp med varm kaffe og pledd. Jeg vet det er mange som gjør dette fra før av, men jeg vil at dette skal være noe ekstra stort, noe vi utretter sammen for andre.

Nå skal jeg ikke få bloggen min til å bli et diskusjonsforum, men denne dokumentaren traff meg så hardt i hjertet at jeg føler jeg ikke kan utelate å skrive et stykke med egne meninger omkring temaet.

Tenk deg om neste gang – personen som sitter ved føttene dine når du går forbi har et hjerte, akkurat som deg.

2009-02-08T19:31:00.000+01:00

Jeg tror jeg trenger en drømmetyder, eventuelt en dyktig psykolog. Jeg tror iallfall at jeg er født bak en stubbe. Om ikke, kanskje en kvist.

Det har faktisk kommet til det at jeg drømmer om vesker om nettene. Det er vel en merkelig besettelse av noe slag, de fleste jenter kjenner seg vel igjen. (Hvis ikke så er det enda en grunn til å erklære meg sinnsyk). Vesker og tur er visst det som står i hodet mitt for tiden. For om knapt en uke så reiser jeg til Barcelona med mine to gode venninner opp gjennom årenes løp,Vicy♥♥♥
og Hella♥♥♥

Hella har jeg kjent siden hun ble født og vi krabbet rundt i bleier og lagde ugang. Victoria ble jeg faktisk kjent med over dette fantastiske medie også kalt internettet. Du har kanskje hørt om det? Man kan faktisk møte en hel del interessante mennesker der, som f.eks Victoria og kjæresten min Stian som jeg nå har vært sammen med i 2 år.

Eller så kan man være litt mer uheldig og bli med på et Tvprogram som heter How To Catch A Predator. Iallfall, jeg har kjent disse to jentene i mange mange år, og jeg gleder meg fryktelig mye til å reise sammen med de. Uansett, drømmen min går som så:

Vi drar avgårde til Barcelona i en båt. Ikke i et diger kult cruiseskip, neinei, dette var en liten motorbåt. Barcelona lå forresten også i Norge, nærmere bestemt Hvaler og hytten til Hella. Så vi ankom hytten og syntes at Barcelona var fryktelig flott siden det var et veldig herlig hotellrom med butler og hele pakka. Nei Hella, det var ikke faren din som var butler.(Selv om det hadde vært festlig å kle ham opp i en liten smoking og gi han et sølvfat med kanapeer). Vel, vi bestemte oss for å bevege oss utendørs og raide klesbutikker. Så ankom vi en ganske fasjonabel butikk. Jeg gikk bort til prøverommet, og gikk rett inn i The Olsen Twins(!). De var faktisk kledd som på dette bildet omtrent og så omtrent like stive ut i ansiktet som de gjør her.

Jeg kom i prat med de og tenkte at jeg kan utnytte det at de har mange penger, så kanskje hvis jeg blir deres nye bestevenninne så gir de meg Chanelvesken min. Jeg begynte å være mye med de rundt omkring, noe som irriterte vettet av Victoria og Hella siden det var vi som skulle på tur og jeg ikke var sammen med de i det hele tatt. Det er jo ganske forståelig igrunn.
Jeg våknet ikke lenge etter, og husker ikke om Ashley og Mary-Kate sjenket meg en Chanelveske tilslutt. Men det jeg er 100% sikker på er at jeg har en veldig forstyrret fantasi og at jeg ikke våknet opp med armene rundt en altfor dyr veske..

Vel, vel.

Sweet dreams, until next time.

Chanel - I love you.

2009-01-29T12:59:00.000+01:00

Chanel - I love you!

Allright, så jeg har funnet meg en veske jeg har blitt håpløst forelsket i.
Det eneste jeg vet er at det er Chanel og at den antageligvis koster så mye penger at jeg må leve på nudler i tre år. (Noe jeg ikke har så mye imot når jeg tenker meg om). Men, kanskje det er noen fryktelig motebevisste der ute som vet hva vesken heter, hvor jeg eventuelt får tak i den (utenom Chanelbutikker) og hvor mye den koster.

I love it.

It's YOUR time to be famous!

2009-01-27T22:19:00.000+01:00

It's YOUR time to be famous!

Her har dere virkelig sjansen til å å skape historie!

En av dere vil bli trukket ut til å være hovedpersonen i en av mine fortellinger. De som kjenner meg vet at jeg har en tendens til å la fantasien flyte, så dette vil på ingen måte være en tørr og kjedelig historie. Den vil være fylt av obskøniteter og annet som andre antageligvis ikke ville sendes ut for publikasjon. Det er jo tross alt derfor jeg har en blogg!

Denne fortellingen vil bli som tidligere nevnt, publisert på min blogg og et bilde av deg vil kaste glans over den i all tid. Det vil også være en link til din bloggside om du har en med gode ord i håp om høye besøkstall.

Det eneste dere må gjøre er å sende inn en mail til meg med følgende innhold:

♥ Et bilde av dere selv. (Dette må være et bilde av kun dere)
♥ En forklaring på hvorfor dere skal være hovedpersonen i fortellingen
♥ Et stikkord til meg om hva fortellingen skal handle om. Husk, det kan kun være ett!
- La meg gi et eksempel: Du gir meg stikkordet "universet" og jeg skriver en historie som bygger rundt dette ordet.

Så skrik ut og fortell om denne fantastiske muligheten til å bli kjendis til alle dere kjenner, både bloggere og ikke bloggere.
Jeg gleder meg til å sjekke innboksen min fremover og håper det vil ligge en haug gode forslag der!

Broadway is waiting for you!

Mail sendes til: anegyll@gmail.com

Kommentarer - hvor skriver jeg?

2009-01-26T22:05:00.000+01:00

Som du kanskje har fått med deg har jeg gjort et par endringer på bloggen min.
Æsj sier du og vil skrive det ned et sted, men til din store fortvilelse så finner du ei et kommentarfelt. Hvis du bruker øynene dine så vil du se en boks du kan skrive i, akkurat som et av disse nymotens chatteprogrammene som finnes.
Værsågod - slå deg løs.

Pappa!

2009-01-16T12:19:00.001+01:00

Pappan min er den beste pappan i verden og fortsatt er han den morsomste jeg vet om.

PAPPA♥

Ane hjerte Stian sier:
jeg har noe som heter en blog
og jeg har skrevet om turen vår til reiselivsmessen
http://www.anegyll.blogspot.com
du kan lese den her hvis du vil

Finn sier:
Gratulerer! det har ikke jeg

Ane hjerte Stian sier:
Haha

Finn sier:
Å sånn ja . Jeg trodde det var en sykdom eller en byll eller liknende. Da må jeg lese bloggen!

Reiselivsmesse - en fortelling

2009-01-15T22:15:00.000+01:00

Vel, her om dagen inviterte pappa meg med på reiselivsmessen på Lillestrøm. Siden jeg har et ganskje kjedelig og lite innholdsrikt liv så takket jeg ja. Det kan jo forsåvidt være en hyggelig opplevelse å tilbringe dagen med pappa, samt finne informasjon til Barcelonaturen i Februar. Så, avgårde dro vi. Her er slik dagen utartet seg.

OBS! Historien må leses høyt med en litt hes, mandig fortellerstemme!

REISELIVSMESSE

Det var en mørk og overskyet dag. Byen lå stille under morgendugg og små snøkrystaller som knitret under skosålene. Det var rolig, det var søndag.. Det var messedag!

Ute i vinterkulden står det en ensom liten pike iført svarte sommersko og en jakke som omfavner hennes skjøre og tynne kropp. Man kan se at hun fryser på måten hun beveger seg på.
Skuldrene er spente og hodet hviler mot brystkassen hvor hun puster varmt ned i genseren. Det er stille i Hamar by.

Stillheten brytes med ett av en knasende lyd, hjul mot iskald asfalt er lett gjenkjennelig og den lille piken løfter hodet. Mot henne triller en rålekker bil, en bil av ypperste klasse. En bil folk flest drømmer om. Det er faren hennes, i en Citrôen Berlingo.

Turen gikk fort med interessante temaer som gamle mennesker, været og hvor tykk isen på Mjøsa var. Plutselig hadde de ankommet den prakfulle byen Lillestrøm. Tåken lå litt tykkere her og luften var tung og trist. Rundt dem svermet det mennesker med bæreposer med forskjellige eksotiske reisemål og de visste med èn gang hvor de hadde vært.

Så ankom de messehallen. Det var mennesker overalt. Det virket som de fleste hadde dårlig tid og presset seg frem i folkemengden mens de sukket høyt. Ikke altfor høyt til at man ble ornærmet, men såpass høyt at man skjønte man stod i veien. Personen som hadde det så travelt med å bane seg vei stopper opp tre minutter etterpå, funderende over hvor vedkommende skulle ta veien mens han/hun blokkerer veien for alle de andre som presset seg frem og hadde dårlig tid.

Den lille jenta syntes det var forundrelig og spennende å observere denne dyrehagen fylt med tobeinte. Der de kaklet rundt med seriøse ansikter og aldri hadde tid til å stoppe opp for å smile. Det var barneforeldre som prøvde å manøvrere barnevognene sine mellom boder, mennesker og søppel. Det var pent og grasiøst å se på der de danset seg vei fremover, det så nesten ut som de deltok i en slags konkurranse.

Det var lyder og lukter overalt. Det var kun èn lukt som fristet de nok til å utforske det nærmere. Det viste seg at Sjømannskirken leverte ut gratis vafler. Vafler var noe av det beste faren til jenta visste om og stilte seg resolutt i køen. Etter en god stund i køen og det endelig var deres tur fikk de hver sitt slitne vaffelhjerte på noe som kunne se ut som en brukt serviett. Det var nesten som om vaffelhjerte ba dem om å bli spist, for den skjemtes over at den så ut som en
slapp dong.

Plutselig, en skimrende lyd overdøver alle andre lyder. Hva kan det være? Er det flyalarmen tenker de. Er det Bin Laden som kommer for å ta oss, eller enda værre, er det Siv Jensen
i et motorisert kjøretøy med atomvåpen? De bøyer seg i frykt for et smell, men den forferdelige lyden fortsetter. De manner seg opp og beveger seg mot lyden. Flere samles for å se hva dette infernalske bråket er. De finner fort ut hvem som er synderen.. Boney M har entret scenen.

Der står hun, et berg med mørkt kjøtt som disser i alle retninger når hun humper rundt på scenen. Jenta kan se for seg hvordan det er å være et rovdyr, en sulten løve. Hun lukker øynene og åpner de igjen og ser dette saftige kjøttstykket, denne indrefileten av ypperste kvalitet skli
rundt på scenen.

Boney M skriker, hopper opp og lander med et drønn med begge bena godt plantet på bakken. Folkemengden klynker, gulvet rister og utstillerene tar et depserat tak i bodene sine for
at de ikke skal rase sammen av etterdønningene. Hun sier ett eller annet på engelsk, og skingrende stemmer som jaller en eller annen form for kristent budskap skjærer gjennom ørene
til publikum. Man kan fort finne ut hvem som er kristne i mengden. Det er de som hyler hver gang hun synger noe som har antydning til å høres ut som "Halleluja", "Jesus" eller "Amen". De hopper opp og ned, klapper vilt med hendene og er oppslukt i kun Boney M. Jenta og faren hennes går, de vil ikke være med på slik vrøvl.

Dagen har gått, opplevelsene har vært rike. De har blitt skuffet, overrasket og mildt sagt utslitte. Det er mange inntrykk på èn dag og det er på tide å sette kursen hjemover.De baner seg vei forbi familier med skrikende barn, utstillere som har kledd seg ut i tåpelige kostymer og fornøyde Boney Mfans.

De ankommer deretter Hamar, den byen de forlot så grå og trist. Hamar virker med ett så fargerik og koselig. De tar farvel og vet innerst inne at de har hatt en veldig koselig dag sammen tross alt.

Min konklusjon er dette;
Messer, det finnes ei opplevelser som kan måle seg med disse.

I mangel på fantasi.

2009-01-14T18:00:00.000+01:00

Vel, livet mitt består hverken av daglige oppdagelsesreiser, nye interessante sykdommer eller utenomjordiske hendelser, derfor trenger jeg hjelp av deg! Ja, duja til å komme med ønsker om hva jeg skal skrive. Gi meg et tema, jeg tar det gladelig opp og skriver en sak av det.

Utfordring, ello?

2009-01-07T20:38:00.000+01:00

Siri Malene utfordret meg, og sånn blir det:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg - Siri Malene
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tag andre blogger

Uinteressante ting om Ane:
1.) Jeg er en WoWnerd
2.) Jeg elsker snowboard
3.) Yndlingsbandet mitt er Foo Fighters
4.) Jeg har størrelse 34-35 i sko
5.) Jeg elsker sko
6.) Skoene mine lukter vondt

Nye folk å sende denne til..
Vicy

Hella
Bente
Lene

Mari
Marne
Jenny

En hyllest til mine venner

2009-01-05T01:17:00.000+01:00

Det er på tide å få noe godt og positivt ut på denne siden føler jeg. Hva annet er ikke da bedre enn en hyllest til mine venner.

Til de som er glade

Til de som er triste

Til de som er lykkelige

Til de som er ulykkelige

Til de som er likgyldige

Til de overfølsomme

Til de som ikke føler noe

Til de som later som de ikke føler

Til de jeg har daglig kontakt med

Til de jeg ikke snakker med så ofte

Til dere nære og kjære som vet det er en hyllest til dere

Til mine venner som tror dette ikke er en hyllest til dere:

Jeg er glad i dere!

Hver enkelt av dere gjør en forskjell i livet mitt, selv om dere vet det eller ikke. DU, min venn er et godt menneske og jeg er glad for at jeg kjenner deg og at du får meg til å le på dager det føles helt håpløst.

Du tror det sikkert ikke selv - men jeg ser det! Du er unik!
Takk!

2009 - It's here

2009-01-04T23:42:00.000+01:00

Vi kunne ikke unngå det denne gangen heller, et nytt år har kommet.

2009 og i år blir jeg ett år eldre. MEN, jeg har vel som så mange andre laget nyttårsforsetter. I år har jeg planer om å holde de.. Kanskje.

Jeg vet det blir vanskelig, men jeg skal prøve å være litt mer positiv til det meste. Til mine kunder og til året som akkurat har begynt. Hvem vet, kanskje det kommer noe godt ut av det.
Men før jeg begynner det nye «jeg», vil jeg gjerne løfte glasset mitt og utbringe en skål mens jeg holder en forsinket nyttårstale.

Kjære alle lesere (hvis det er noen) og kjære 2009.

Året har såvidt begynt og jeg skal prøve mitt beste for å holde meg positiv. Jeg vet dette vil bli ett av de vanskeligste nyttårsforsettene jeg har satt meg hittil. Men før jeg setter igang med det vil jeg ønske et godt nyttår til alle idiotene der ute.

Nyttår, er det noe å feire egenlig? For min del er det en altfor oppblåst sak som kun er en unnskyldning for at vi kan drikke oss dritings, ligge i en veigrøft ikledd vårt eget spy, sidemannens spy og antageligvis spy fra sist feiring mens noen idioter tenner på en trepinne som koster halve husleia. Så legger vi hodene våre bakover mens den sier pip, pang og lyser i et halvt sekund. LYS, LYD!!! Skulle tro vi aldri hadde sett eller hørt det før.

Nyttårsforsetter;
Nyttårsforsetter er igrunn noe jeg er en sterk motstander av, men så skal det jo sies at jeg er motstander av ganske mye. Nyttårsforsetter er kun et håp for feite mennesker som tror de klarer å bli tynne, dårlige foreldre som tror de kommer til å få mer tid til barna sine eller mennesker som meg – som egentlig gir faen men føler de må utgjøre noe i det nye året likevel. Så jeg spør meg selv, hvorfor skal vi ha en grunn, et nytt år for å forbedre personene vi er? Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det med en gang? Det ble et altfor seriøst for hodet mitt i kveld, så jeg synes dere kan komme med gode forslag til hvorfor det er sånn.

Forresten, jeg vil gjerne applaudere alle de Einsteinene der ute som mener det er verdens smarteste ting å holde en ti kilos tung pakke med rompeballene og deretter be din venn med lighter tenne på. Så ligger du foran VG eller Se & Hør og sutrer over at halve rasshølet ditt er blåst i filler. Oh, what a surprise.

Uansett, nytt år, nye muligheter. Er det ikke det alle sier?

Forresten, når jeg leser gjennom nyttårstalen min så ser jeg at det blir fryktelig vanskelig å holde nyttårsforsettet mitt.. Kanskje blir det lettere til neste år.

Alle sammen, ha et sinnsykt bra 2009.

Brødrene Løvehjerte

2008-11-23T03:55:00.000+01:00

De fleste har vel lest Brødrene Løvehjerte, iallfall sett filmen?
Jeg har alltid vært en stor tilhenger av boken.
Vel, det var før jeg satte meg ned og tenkte over historien. Jeg har funnet ut at hvis jeg tenker for mye på en ting som er positiv, så klarer jeg alltid gjøre den til en negativ ting. Iallfall:
Her om dagen tenkte jeg over at kanskje diverse barnebøker faktisk ikke har så gode hensikter som det vi tror?

La oss f.eks ta Brødrene Løvhjerte, siden jeg allerede er inne på det.
Det skal være en barnebok, en eventyrbok om to brødre som holder sammen i tykt og i tynt.
Søskenkjærligheten er så sterk at den nesten kan ta og føles på, og de opplever både det ene og det andre som kan lett sette et barns sinn i høygir.
Helt ufarlig sier du? NÅVEL sier jeg!

Selv ser jeg på Brødrene Løvhjerte med et forandret syn.
Boken er rett og slett forferdelig. Den oppfordrer barn og unge til å ta sitt eget liv.
«HEI, hvis jeg hopper utefor denne kanten så kommer jeg til et spennende eventyrland med drager og masse kirsebærtrær, dessuten blir jeg prins (eventuelt prinsesse) og alle elsker meg, og når de ikke elsker meg så hopper jeg utenfor enda en skrent og kommer til et enda bedre sted»..

Takke meg til svenske forfattere! Fra nå av holder jeg meg til Pondus!

Gleden over å eie ditt eget husdyr

2008-11-07T22:47:00.000+01:00

Fler og fler husstander har tatt til seg husdyr opp gjennom årenes løp. Enten det er katt, hund eller andre pelskledde skapninger så invaderer de hjem til godtroende homo sapiens.

Selvfølgelig er det en glede å se den lille krabaten rulle rundt på gulvet med digre uskyldige øyne mens den prøver å hypnotisere deg til å tro at den ikke har noen dårlige intensjoner.

Men, det mange av oss som ikke vet at dyr er ytterst smarte skapninger. Jeg har en formening om at de legger planer i god tid før de utfører handlingen. La meg foreksempel ta mitt eget husdyr. Jeg har en Shetland Sheepdogvalp på 5 måneder.

Det lille nurket sjarmerer alle på sin vei, og jeg tror jeg hører det minst femten ganger hver dag: «Åh, hun er så søt og uskyldig». Kjære alle dere naive amøber der ute, hun er ikke søt og slettes ikke uskyldig. Hun er rene og skjære ondskapen og jeg er fullstendig overbevist om at alt hun gjør er nøye planlagt.
For å kunne overbevise dere om dette så gir jeg dere følgende eksempel;

Jeg kommer hjem fra jobb glad og fornøyd (ja, de dagene finnes i mitt liv også). Selvfølgelig er jeg glad og fornøyd fordi jeg slipper å ekspedere x antall tilfeller av mennesker som lett kvalifiserer seg til The Darwin Award. Men, en av grunnene til at jeg er i sånt et godt humør er fordi jeg har planlagt å kose med med en film og en diger kopp kakao.

Jeg legger fra meg filmen på sofaen og går for å lage meg kakao. Jeg setter meg i sengen, drikker en slurk av kakaoen min før jeg setter den ned for å hente filmen. Udyret av en pelsdott jeg har anskaffet meg sniker seg bort til kakaokoppen min, og jeg hører hun forsyner seg grådig av kakaokoppen. Jeg tar det ikke så tungt, enda. Jeg har jo fortsatt filmen tenker jeg og går for å plukke den opp. Den ligger der jeg la den sist, det skal være sikkert å visst. Men rett over ansiktet til Hilary Swank ligger det en tykk, fet kabel. Og om ikke det er nok, et par minutter etterpå ligger det hundespy over hele gulvet med innslag av gamle matrester hun har klart å knabbe til seg, samt enorme menger kakaovæske.

Så til alle dere som har planer om å få dere et husdyr, tenk gjerne gjennom det to ganger. De øynene som smelter hjertet ditt når du gir dem din oppmerksomhet gjemmer grusomme planer om fremtiden..

Do not let it fool you..

It has cruel intentions...

En hyllest til kunden

2008-11-06T23:31:00.000+01:00

Kjære kunde, jeg vil takke deg!

Først og fremst vil jeg takke deg for at du tar deg tid til å komme deg gjennom byen, bruke drivstoff eller eventuelt egne krefter for så å komme pesende inn for å annonsere din misnøye. Det må ha tatt deg mye tid, krefter og enormt mye mot for å oppnå dette.

Jeg vil også takke deg for at du bruker din dyrebare tid i ditt dyrebare liv til å fortelle meg, gjerne i et høyere tonefall, at det er en skam at en spillbutikk hverken selger røyk, sjokoladekaker eller hva enn ditt hjerte måtte ønske når du entrer min butikk den dagen. Jeg vil også på vegne av meg og mine ansatte beklage på det sterkeste at vi dessverre ikke kan skaffe det du eventuelt måtte ønske av ullsokker, hasj eller konsertbilletter. Det er selvfølgelig vårt ansvar å behage kunden med alt det de måtte ønske – selv om det innebærer at vi personlig tar første fly til Kuala Lumpur for å få en signatur av Abdul Hakim Borhan. Dette gjør vi med glede, kun for å yte god service slik at vi kan forsikre oss om at du vil returnere til oss ved en senere anledning.

Kjære sinte forretningsmann. Det er ikke noe annet jeg liker enn å få deg inn i butikken min, gi deg mitt sukkersøte smil mens jeg spør deg på den aller peneste måten om du vil ha hjelp. Det er alltid like verdsatt fra min side at du hører det jeg sier, men selv velger å ikke svare. Vanlig høflighet blant voksne mennesker er tydeligvis ingen selvfølge lenger. Dette er noe jeg skulle visst fra før av, og jeg beklager dette på det sterkeste.

Det er også en glede for meg å kunne ekspedere deg, enslige mor med to herlige små krabater. Ingen ting er som å observere dine barn løpende rundt i butikken med de yndige små hendene sine dekket av gelèaktige væsker som kommer boblende ut av nesene deres og annet som eventuelt måtte komme ut av diverse kroppsåpninger. Det er ikke noe annet jeg ønsker enn tykke lag med eksrementflekker over varene. Tusen takk!

Det gjør meg så absolutt ingen ting at de løper rundt, river ned ting og med sine herlige og ekstremt høyfrekvente stemmer bryter lydmuren når de finner det de vil ha. Enda bedre er det om du, kjære enslige mor, som allerede har skjemt barna bort med all verdens godsaker slik at når de ved en alder av ti har like store bryster som en voksen dame på førti sier klart og tydelig nei. Lyder som kun hører hjemme i jungelen fyller dermed butikken, senteret og mine ører med de herligste barneskrik. Det hadde vært strålende om du hadde tenkt deg nøye om neste gang du skulle ha samleie. Beskyttelse er noe vi alle hadde satt pris på.

Kjære støttekontakt. Ta gjerne med deg dine tilbakestående inn i butikken min. Mine varer er der for å bli siklet på, trampet på og jeg svarer gladelig på om vi har fått flere «tøysefilmer» to ganger i minuttet. Om jeg mot formodning skulle ta turen inn på bakrommet så kan jeg forsikre deg om at jeg ikke river meg i håret eller småbanner mens jeg lager små dukker av deg som jeg stikker nåler i. Det er meg en glede å kunne ekspedere dine venner.

Det er ingenting som gjør meg så lykkelig når du plasserer dine føtter besluttsomt inn i min butikk kjære psykisk ustabile kunde. Det er meget innholdsrikt for meg å kunne stå bak disken uten rømningsveier mens du legger ut om alle dine allergier, dine ukentlige besøk på sykehuset og dine tanker angående penetrering av husdyr. Du har min dypeste medfølelse der du står foran meg med tynne, stramme lepper og tenner som dekker halve ansiktet ditt mens du legger ut om din vanskelige oppvekst blant pøbler som kastet steiner etter deg.

Heldigvis blir du enkelte ganger avbrutt av en annen kunde jeg så høyt setter pris på. Du kommer stormende inn, baner deg vei og kaster deg pesende over disken. Det er deg rivende likgyldig at jeg allerede fører en samtale med en annen person. Du kaster det du skal ha foran meg så varen slår sprekker når den berører disken. Etter det forlanger du at varen skal settes ned i pris, grunnet en sprekk du fant. Selvfølgelig kommer ikke den sprekken fra den harde medfarten den fikk da du la den så pent og pyntelig foran meg på disken. Du er også av den typen som alltid vet best. Selv om jeg forklarer og viser deg så tar jeg feil. Jeg jobber jo bare her, hva vet vel jeg?

Avslutningsvis vil jeg takke dere alle sammen kjære kunder, det er meg en glede å kunne vie min fulle og hele oppmerksomhet til dere alle. Takk for at dere gjør dagene mine meningsfulle, og for at dere aldri lar være å komme innom butikken min. Jeg tror ingen setter mer pris på å komme hjem enn det jeg gjør etter endt arbeidsdag.

En ny start

2008-11-06T23:29:00.000+01:00

Kjære alle sammen.

Etter et par forespørsler om jeg kan begynne å skrive i bloggen min igjen har jeg kommet til den beslutningen at ja, kanskje jeg kan klare å få skrevet ned et par ord nå og da.