Jeg gleder meg til sommeren!


De siste dagene har vært solfylte og deilige. Det får meg til å glede meg til sommeren. Gode venner, strand, musikk, jordbær og grilling. Livet kan ikke bli noe særlig bedre enn det. Jeg gleder meg så mye at jeg allerede har bestilt meg en bikini fra Victorias Secret. En snedig liten sak.



Dette tror jeg er den første sommeren i hele mitt liv jeg kommer til å gå i en bikini som ikke dytter opp puppflesket, eller har fyll i seg. Har jeg dårlig utviklede brød så har jeg dårlig utviklede brød, sånn er det bare.
Jeg vil nok få den før sommeren ankommer, så da kommer jeg antageligvis til å løpe rundt med den hjemme, det blir nok Stian glad for.

Barcelona - We went there!

Da har jeg kommet meg hjem fra Barcelona i en del. Det er ikke dårlig bare det.
Vi dro den 15.02 og dro hjem igjen den 22.02. Her er en liten oppdatering.


3 jenter var vi som skulle avgårde i den store verden. Med rustne engelskkunnskaper og altfor store kofferter(Hella!) dro vi avgårde. Hella var veldig ivrig fra begynnelsen av og fablet om drikking på flyet klokken 08:30 og at dette skulle bli tidenes drikketur. Heldigvis sovnet hun.

De kommende dagene involverte heller ikke alkohol, sett bortifra Victoria som klarte å slurpe i seg en ekkel sangria. For å veie opp mot det ikkeeksisterende alkoholinntaket shoppet vi. Det er jo det vi jenter kan best - så hvorfor ikke dra nytten ut av det. Hella kom hjem med sin første merkeveske og var ganske stolt.

Som de turistene vi var brukte vi en god del tid og ikke minst penger på å komme oss fra A til B, men utrolig nok havnet vi alltid dit vi skulle. Vi fikk sett en god del turistattraksjoner som La Sagrada Familia, Torre Agbar (Det så ut som en dildo, kjedelig var den også), Zoo og det Gotiske området i Barcelona. Beina våre fikk kjørt seg godt under turen vår. Heldigvis ventet dårlig dubbet tysk MTV på oss hjemme på hotellet.

Selv om vi var jenter, som bodde sammen i en uke kranglet vi ikke en eneste gang. Selv om jeg har en tendens til å bli furten og sur. Et eksempel på dette er da jeg skulle kjøpe en is til 80 cent på McDonalds med min 50eurolapp og mannen sa nei. Da nektet jeg å spise is under hele turen. Victoria og jeg fikk også en påminnelse på at vi begynner å bli eldre. Vi skulle ta ut penger i en minibank og jeg ble helt hysterisk da minibanken ikke sendte ut kortet mitt igjen. Jeg prøvde å ringe nummeret som stod på minibanken, men drittkjærringa sa noe veldig fort, veldig utydelig og fryktelig spansk så det var det null poeng i. Jeg tutet og bar meg der jeg stod mens Hella og Victoria kaklet i bakgrunnen. Så skulle jeg se hvor mye penger jeg hadde klart å ta ut, og tror du jammen meg ikke at bankkortet mitt lå i lommeboken. Jeg hadde visst glemt at jeg hadde tatt det ut igjen. Victoria mobbet meg veldig, selvfølgelig helt til hun selv begynte å lete etter pengene hun hadde tatt ut. "Faen, jeg må ha mista de et sted". Så der stod vi, tutet og kaklet om hverandre før hun fant ut at hun hadde lagt de i en lomme i lommeboken sin. Jaja, gamlingene på tur.

Søvn var en mangelvare, iallfall for meg. Jeg sov på et rom med to personer som alltid lagde lyd. Victoria gnisset tenner hele natten, noen ganger avbrøt hun seg selv ved å kaste seg vilt rundt i sengen, stønne og klø seg selv på beina og noen ganger ble gnissingen hennes overdøvet av stønningen og småbablingen til Hella. Det hjalp kanskje heller ikke at vi hadde to senger som vi hadde dyttet sammen til èn, der jeg lå i midten mens sengene sakte men sikkert gled fra hverandre. Tilslutt fikset vi en ekstraseng til meg og trengte selvfølgelig en ekstra dyne. Vi spurte etter dyne to ganger i resepsjonen men endte opp med 4 håndeklær istedet. Tilslutt skjønte de hva vi mente og sendte ryddedamen opp til oss. Hun må ha syntes fryktelig synd på meg der jeg satt i sengen uten dyne, siden hun omyggelig begynte å bre over meg. Sære greier. En annen dame begynte å ordne rommet vårt før vi hadde dusjet og stått opp. Vi veivet med armer og bein, slik spanjoler ofte gjør men hun skjønte fortsatt ikke at vi ville hun skulle gå. Etter flere forsøk på å invadere privatlivet vårt skjønte hun tegninga og forlot rommet.

Vi har opplevd masse, brukt altfor mye penger, ledd utrolig mye og jeg har hatt en kjempeherlig tur med to fantastiske jenter jeg er veldig glad i.Takk for turen, jeg håper det ikke blir så lenge til neste gang.

Barcelona - her kommer vi


Ja, da er det ikke mange timene til vi sitter i flyet og drar til Barcelona.
Hverken Victoria eller jeg får sove, og klokken er nå 01:11. Vi skal opp 04:00 og taxien kommer 05:00. HURRA! Jeg tror vi kommer til å være litt trøtte i dag.
Hella ligger å sover i sengen og kommer med rare kneppelyder. Knepp, knepp sier det.

Dagen i dag har vært super! Jeg savner kjæresten min og hunden min allerede. Jeg blir nesten litt sentimental her jeg sitter, og jeg har ikke dratt enda. Men jeg er 100% sikker på at vi kommer til å kose oss masse. Jeg gleder meg iallfall!

Valentine, my sweet Valentine♥

I dag er det den offesielle klisjèdagen. Ikke nok med det, men det er også 2års dagen til kjæresten min og meg.
Dø-øh, jeg veit. Hurra for oss.

Dagen er planlagt på punkt og prikke og det er mye som skal gjøres i dag. Jeg ligger fortsatt i sengen med laptop og cheesdoodles og føler ikke for å starte enda.
Dagen går som så:

♥Dobbeltsjekke at jeg har med alt jeg skal ha med meg

♥Være hysterisk og kjefte på Stian fordi jeg ikke finner ting

♥Finne ting og si unnskyld til Stian

♥Bli sint på Stian fordi han syntes det var morsomt

♥Få hadeklem av Lene

♥Reise til Oslo

♥Spise Valentinesmiddag på Eataly i Oslo

♥Være mett

♥Møte Victoria og Hella

♥Dra til Bærum

♥Bli sulten igjen

♥Være kjempetrøtt og glede meg til å stå opp 05:00 dagen etter for å dra til Barcelona.

Jeg gleder meg til hele dagen. Til å se mine venninner igjen, gi dem deres julegaver som de skulle ha fått for veldig lenge siden og ønske de god valentine.
Men;
Hvorfor må man ha èn dag hvor man skal sette pris på andre, kan man ikke gjøre det hver dag? Men jeg kan jo benytte denne anledningen også til å ønske alle en god valentinsdag.♥

Jeg nøs istykker ryggen min.

Her sitter jeg da igjen med vond rygg og sutrestemme. Det er jo typisk at få dager før jeg drar på ferie så skjer det ett eller annet. Nå har jeg hatt vond rygg i over ett år, så det begynner jeg å bli ganske lei. Jeg skal fortelle deg historien bak mine ryggproblemer.

Det var en mørk og stormfull natt..
Nei, det var egentlig ikke det. Det var midt på lyse dagen og det var ganske fint vær faktisk. Min samboer og jeg kjørte til Ikea for å handle masse random stuff.
Så kjøpte vi ditten, datten og blablabla. Det begynte å bli ganske mørkt, men ikke stormfullt, da vi ankom Hamar igjen. Så Stian foreslo at vi skulle ta ut av bilen og montere det opp dagen etter. "Jada" sa jeg og inn i leiligheten gikk vi. Stian la seg og sovnet, noe man ofte gjør når man har lagt seg.
Jeg derimot, som er en nattens dronning tenkte at jeg skulle være verdens flinkeste kjæreste og listet meg ut og bar inn sakene. De som kjenner meg vet jo selvsagt at jeg er en stor person med fryktelig mye muskler, så et vitrineskap på 50 kilo var absolutt ingen sak for en gladiator som meg.
Det var en ganske stor sak!

"Hiv og Hoi" sa jeg og brukte en time på å få dratt den etter meg de 30 meterne fra bilen og bort til inngangen vår, og der var det en liten trapp. "OI" sa jeg, en liten trapp, den har jeg ikke tenkt på. Det er jo ikke første gangen jeg ikke tenker så langt og det vil jo antageligvis ikke bli den siste heller.
Så jeg la pakken ned på trappetrinnet og bøyde meg ned for å ta tak. Knekkknasknus sa det og der fikk jeg vondt i ryggen. Jeg tenkte ikke noe særlig mye over det og fikk da inn dette jævla vitrineskapet, monterte det og var ganske fornøyd helt til jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å stå. Så la jeg meg og tenkte at dette går da over i morgen. Det gjorde ikke det.

Så jeg ringte pappa, siden pappa er en gammel mann med et gammel skjellett så har han hatt mange problemer med ryggen sin før. Så han ba meg forte meg til kiropraktor.
Der viste det seg på røntgen at jeg hadde fått en skiveutglidning, en nakke som var bøyd i alle retninger og bekkenet mitt hadde løsnet og var litt på uvei. Så etter et halvt år med kiropraktor, og et halvt år med fysioterapeut etter det igjen så har det fortsatt ikke blitt så bra. Men jeg har lært å leve med at ryggen har vært litt vond noen ganger.

Så i går på jobb stod jeg og ante fred og ingen fare. Men så kom det et nys og trengte seg på. Den kom fort også! Så jeg snudde meg så fort som vinden i en altfor lei posisjon og nøs så hjernen omtrent tøt ut. Og da sa det knusknekkknas i ryggen min igjen. Så her sitter jeg da tre dager før avreise til Barcelona og sutrer og har det vondt!

Nok om det, jeg ble utfordret av Bente og Jenny.

1.Gå til Mine Bilder/mapper
2.Velg den 6. mappen
3.Finn det 6. bildet
4.Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
5.Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen.





Det er vel ikke så mye å si, jeg tror bildet sier det meste.

People:
Vicy
Hella
Lene
Mari
Siri Malene
Nina

Du betyr noe for meg – medmenneske


Jeg har akkurat sett ferdig dokumentaren som gikk på TV2 i kveld:
Reflektor:Varmere dager .

Øystein Andresen følger to narkomane og hjemløse i Oslo by for at vi skal få et lite innblikk i deres verden. Det var en vond dokumentar å se på, spesielt når forbipasserende skriker nedlatende ord, kaster ting på de og banker de opp. De er ikke bare overfladisk søppel som ligger på asfalten som høstvinden brakte med seg, de er ikke sølesporene som følger etter deg når du har hoppet i gårsdagens regn, men ekte mennesker med ekte følelser.

Jeg synes vi tar ting for gitt, vi som har vokst opp under gode kår, har fått tak over hodet og mat i kroppen hver eneste dag.

Jeg har snakket med en god del mennesker når det kommer til temaet narkotika og annet avhengighetsskapende og hva det gjør med «oss». Jeg tror det er veldig lett å si: «Dette er noe de har valgt selv, de har kunne tatt valget og kommet seg opp og fått orden på livet sitt». Jeg skal si meg enig i at det er en god del mennesker der ute som selv er skyld i sin egen ulykke. Det er det absolutt ingen tvil om. Men så har du de som har vokst opp i et hjem med narkotika, misbruk eller annet. Moren eller faren, kanskje begge to har vært avhengige av rusmidler og dette er noe vedkommende har fått med seg fra begynnelsen av. Kanskje de bruker det som en fluktvei for ikke å stå øye til øye med det vonde de eventuelt måtte finne seg i når de ikke er beruset. De har vokst opp i et miljø hvor dette er dagligdags. Man får feil venner og henger med mennesker som gir dårlige innflytelser. Jeg tror jeg hadde vært livredd hvis jeg måtte forlate det som har vært så kjent for meg så lenge, de vennene jeg har hatt i så lang tid og gått den tunge veien fremover alene.

Det føles så håpløst for meg å sitte i leiligheten min, tullet inn i teppet mitt mens jeg ser på dokumentaren på den store flatskjermtv'n min. Jeg er bortskjemt her jeg sitter. Jeg føler meg dårlig fordi jeg har sittet og sutret for meg selv når jeg har følt verden har vært meg imot når jeg absolutt ikke har rett til å føle det slik. Jeg drømmer om vesker til flere tusen kroner, når jeg heller kunne brukt de til å kunne hjelpe andre. Jeg har det så godt, jeg har så mye og det er på tide å dele det med andre.

Jeg har veldig lyst til å gjøre noe for å kunne hjelpe. Så, hvis interessen er stor nok vil jeg gjerne kunne samle så mange frivillige som mulig til å arrangere en dag i Oslo hvor vi gir de mat, en god kopp med varm kaffe og pledd. Jeg vet det er mange som gjør dette fra før av, men jeg vil at dette skal være noe ekstra stort, noe vi utretter sammen for andre.

Nå skal jeg ikke få bloggen min til å bli et diskusjonsforum, men denne dokumentaren traff meg så hardt i hjertet at jeg føler jeg ikke kan utelate å skrive et stykke med egne meninger omkring temaet.

Tenk deg om neste gang – personen som sitter ved føttene dine når du går forbi har et hjerte, akkurat som deg.

Jeg tror jeg trenger en drømmetyder, eventuelt en dyktig psykolog. Jeg tror iallfall at jeg er født bak en stubbe. Om ikke, kanskje en kvist.

Det har faktisk kommet til det at jeg drømmer om vesker om nettene. Det er vel en merkelig besettelse av noe slag, de fleste jenter kjenner seg vel igjen. (Hvis ikke så er det enda en grunn til å erklære meg sinnsyk). Vesker og tur er visst det som står i hodet mitt for tiden. For om knapt en uke så reiser jeg til Barcelona med mine to gode venninner opp gjennom årenes løp,Vicy♥♥♥
og Hella♥♥♥


Hella har jeg kjent siden hun ble født og vi krabbet rundt i bleier og lagde ugang. Victoria ble jeg faktisk kjent med over dette fantastiske medie også kalt internettet. Du har kanskje hørt om det? Man kan faktisk møte en hel del interessante mennesker der, som f.eks Victoria og kjæresten min Stian som jeg nå har vært sammen med i 2 år.


Eller så kan man være litt mer uheldig og bli med på et Tvprogram som heter How To Catch A Predator. Iallfall, jeg har kjent disse to jentene i mange mange år, og jeg gleder meg fryktelig mye til å reise sammen med de. Uansett, drømmen min går som så:

Vi drar avgårde til Barcelona i en båt. Ikke i et diger kult cruiseskip, neinei, dette var en liten motorbåt. Barcelona lå forresten også i Norge, nærmere bestemt Hvaler og hytten til Hella. Så vi ankom hytten og syntes at Barcelona var fryktelig flott siden det var et veldig herlig hotellrom med butler og hele pakka. Nei Hella, det var ikke faren din som var butler.(Selv om det hadde vært festlig å kle ham opp i en liten smoking og gi han et sølvfat med kanapeer). Vel, vi bestemte oss for å bevege oss utendørs og raide klesbutikker. Så ankom vi en ganske fasjonabel butikk. Jeg gikk bort til prøverommet, og gikk rett inn i The Olsen Twins(!). De var faktisk kledd som på dette bildet omtrent og så omtrent like stive ut i ansiktet som de gjør her.



Jeg kom i prat med de og tenkte at jeg kan utnytte det at de har mange penger, så kanskje hvis jeg blir deres nye bestevenninne så gir de meg Chanelvesken min. Jeg begynte å være mye med de rundt omkring, noe som irriterte vettet av Victoria og Hella siden det var vi som skulle på tur og jeg ikke var sammen med de i det hele tatt. Det er jo ganske forståelig igrunn.
Jeg våknet ikke lenge etter, og husker ikke om Ashley og Mary-Kate sjenket meg en Chanelveske tilslutt. Men det jeg er 100% sikker på er at jeg har en veldig forstyrret fantasi og at jeg ikke våknet opp med armene rundt en altfor dyr veske..

Vel, vel.

Sweet dreams, until next time.