ALLRIIIIGHT tenkte jeg, nå skal jeg begynne å trene! Nå skal jeg bli frisk, sunn og jeg skal jaggu meg klare å gå opp en trapp uten å ligge døende på trinn nummer tre.

Forsøk 1:
Med viljestyrke på størrelse med Mount Everest bega jeg meg på den lange ferden mot Ankerskogen svømmehall. Etter å ha betalt en halv million for å plaske i andres urin var jeg klar for å overbevise meg selv om at dette var det riktige steget for en sunnere livsstil.
Ned i vannet bar det og melkesyren sprengte i beina allerede da jeg satte mine størrelse 35fotblader på øverste trappetrinn.
Ingenting er som å svømme med klorvann i øynene, få klor i nesen så snørra renner. Jeg glemmer å puste, så når jeg først trekker pusten forsvinner ti liter klorvann inn i munnen min og mens jeg hoster urin og klor kommer det sakte men sikkert flytende et plaster forbi.
Jeg kommer plutselig på at jeg ikke liker svømmebasseng.

Forsøk 2:
ALLRIIIIGHT tenker jeg igjen. Jeg bestemmer meg for å begynne i det små. Å spise sunt er en start. Så fra nå av skal jeg droppe frokostene på McDonalds og heller kjøpe et eple sier jeg resolutt til meg selv. Jeg åpner butikken og går bestemt til Narvesen, for der vet jeg de har epler nemlig. Men der hadde de ikke epler nemlig. Så jeg kjøpte meg en pølse istedet. Operasjon sunnhet får vente.