Bæsj da for faen!


De som ikke har hund kan glede seg over dette når de leser dagens blogginnlegg.
Jeg er som noen av dere kanskje vet et ganske utålmodig kvinnemenneske. Derfor er det ganske frustrerende når jeg lufter min kjære Sheltie og hun nekter å gjøre fra seg. Dagens hendelse utarter seg dermed såher:

Det begynner å bli sent på kveld og jeg er trøtt, sliten og vil aller mest legge meg i sengen med popcorn og tvserier. Men dengang ei. Jeg må ut med hunden først. Jaja tenker jeg, heldigvis er det lenge siden hun har vært på do så dette går fort.
Det gjorde ikke det.

Jeg trasker rundt med hunden i hælene, tassende og med håpefulle svarte knappenålsøyne søker hun bakken for illeluktende ting hun kan putte i munnen. Interessen for å gå på do er svært liten.
Etter å ha gått langt og lengre enn langt tusler vi opp til en liten parkeringsplass. Det er helt stille rundt oss og ikke en levende sjel å se. Jeg begynner å snakke til henne, ganske høyt.
Jeg forteller henne at det er kjedelig å vente på at hun skal bæsje, og at hun værsågod må gjøre det vi kom dit for å gjøre. Jeg prøver deretter å fremkalle bæsjen med en egenkomponert dans og oppdager idet jeg utbryter så høyt som jeg overhodet kan: «BÆSJ DA», at en mann har fulgt med på hele seansen fra terassen sin. DA bæsjer Luna, og jeg har glemt å ta med pose.