Søte, lille Magda

Jeg vil dedikere en liten plass i bloggen min til et herlig menneske.

Det var 19 November 2008 rundt klokken 02:00. Jeg skulle ut med hunden (jeg er fullstendig klar over at denne bloggen har nok hundebilder og hundegreier. Det var stemmer i gangen så jeg stoppet opp, og som den nyskjerrige naboen jeg er tittet jeg gjennom hullet i døren istedet for å gå ut. Ned kom det to eldre menn som bar noe på en båre. Det var pakket inn i hvit plast og utenfor stod det en likbil. Lur som jeg er la jeg to og to sammen og forstod fort at det var min kjære nabo i etasjen over, Magda på 90 som hadde reist på eventyr den natten. Jeg skjønner godt at hun ville på eventyr, når man har levd i 90 år er man kanskje litt lei av det samme stedet.

Et par dager senere hadde dødsannonsen hennes kommet opp. En av de groveste trykkfeilene man kan få til var selvfølgelig trykket i annonsen til Magda.



Jeg håper det var meningen at det skulle stå glad i DEG og ikke DAG.

Hun var så søt, blid og alltid koselig når jeg møtte henne i gangen. Så var det stille lenge i leiligheten hennes. Ikke at hun bråket så mye da hun levde heller for den saks skyld. Det var mørkt og jeg fulgte med på at blomstene i vinduene hennes sakte men sikkert visnet. Ingen kom å plukket vekk de gule, visne bladene. Ingen skrudde på lyset eller dro for gardinene. Det var bare helt mørkt. Så, i Mars. 4 måneder etter begynner det å skje ting. Og jaggu meg skjedde det mye på en gang. Lufttrykkborr eller hva faen slags redskap de brukte borret seg gjennom trommehinner og gulv. Snakket jeg til meg selv hørte jeg ikke hva jeg sa, så jeg ble nødt til å evakuere leiligheten. Det var rett og slett ulevlig. Noen ganger ville jeg gå dit, banke på og si: "Klokken er faen meg bare 08:00, drit i å borr i det jævla gulvet hennes. Husk at hennes gulv er mitt tak og det høres ut som dere står ved siden av sengen og borrer". Men det turte jeg ikke. De er ikke ferdige i dag, de borrer, banker, limer og slår hele tiden. Fra tidlig om morgenen til sent om kvelden.
Jeg håper Magda kommer til å spøke litt for de dummingene som hamrer og dunker i taket vårt. Det fortjener de!


MEN, jeg bare håper at hun har det bra der hun er nå og at hun passer seg for Katla! Magda - vi sees i Nagiala.